Klourt - Lycopus europaeus |
|
|
|
Plante:
Bruk:
Virkning:
Hjelper mot:
Generelt: Ifølge et gammelt sagn brukte sigøynere den mørke saften fra klourt til å farge huden for å ligne på egyptere – noe som har gitt planten de engelske navnene Gipsywort og Gipsyweed. I dag er den likevel mest kjent som et fargestoff for ull og silke, og fargen sies å sitte utrolig godt. Gjennom tidene har urteleger brukt klourt for å senke feber, roe ned kroppen og styrke hjertet. Den kan også hjelpe mot mye slim i luftveiene, hoste og kraftige menstruasjonsblødninger. Bladene fungerer fint som omslag for å rense sår. Forskning viser dessuten at planten inneholder antioksidanter som beskytter kroppens celler mot skader som i verste fall kan føre til kreft. I nyere tid brukes urten først og fremst mot for høyt stoffskifte (hyperthyreose), en tilstand der skjoldbruskkjertelen er overaktiv. Ved alvorlige tilfeller kalles dette ofte Graves sykdom. Vanlige tegn på sykdommen er vekttap, kraftløshet, hjertebank, nervøsitet og hevelse på halsen (struma). Planteuttrekket fungerer ved å endre strukturen på hormonene, slik at de ikke lenger passer inn i cellenes mottakere i skjoldbruskkjertelen. I tillegg påvirker urten selve utskillelsen av hormoner direkte. Forsøk har vist at hele planten fungerer mye bedre enn hvis man bare bruker de isolerte virkestoffene hver for seg. Tyske helsemyndigheter har uttrykt forsiktighet ved bruk av denne urten for personer med forstørret skjoldbruskkjertel eller lavt stoffskifte. Den bør heller ikke kombineres med medisiner mot høyt stoffskifte. Det er rapportert at langvarig bruk av høye doser i sjeldne tilfeller kan påvirke skjoldbruskkjertelens størrelse, og brå endringer i inntaket kan føre til økte symptomer.
|
| < Forrige | Neste > |
|---|


