Groblad -Plantago major |
|
|
|
Plante:
Bruk:
Virkning:
Hjelper mot:
Generelt: Groblad har vært hyllet som medisinplante siden antikken. Dioscorides og Plinius anbefalte den mot alt fra blødninger og brannsår til bitt fra ville dyr. Planten ble ofte kalt «herskeren over veikantene», og vandrere la friske blader i skoene for å styrke trette og såre føtter – en praksis de delte med bruken av burot. Groblad er kanskje aller mest kjent som et uovertruffent sårmiddel. En gammel regel sier at bladets fremside leger, mens baksiden trekker. Dette betyr at undersiden av bladet brukes først for å rense ut materie fra såret, før man legger oversiden ned for å fremskynde selve groingen. Moderne vitenskap har bekreftet disse egenskapene. Friske blader inneholder stoffer som: Planten er effektiv ved plager i luftveiene fordi den reduserer slimdannelse og virker antiseptisk. Den brukes ved forkjølelse, bihulebetennelse, mandelbetennelse og astma. Innholdet av kiselsyre er dessuten gunstig for lungene. For fordøyelsen virker groblad sammentrekkende og regulerende. Studier har vist gode resultater ved kroniske magesår og ubalanse i magesyren. Te av grobladblader kan hjelpe mot diaré og hemorroider, mens frøene kan lindre magesmerter og betennelser i tarmen. En blanding av groblad, smalkjempe og solsikkeolje kan brukes som hudolje eller som et lindrende liniment ved bronkitt hos barn. Olje og liniment: For fordøyelsen virker groblad sammentrekkende og regulerende. Studier har vist gode resultater ved kroniske magesår og ubalanse i magesyren. Te av grobladblader kan hjelpe mot diaré og hemorroider, mens frøene kan lindre magesmerter og betennelser i tarmen. Homøopati: Middelet Plantago lages av hele planten og brukes blant annet mot tannpine og øreverk. Mat: Unge blader kan spises, og de næringsrike frøene (rike på vitamin B1) kan brukes på samme måte som sagogryn.
|
| < Forrige | Neste > |
|---|


