Eukalyptus - Eucalyptus globosus |
|
|
|
Plante:
Bruk:
Virkning:
Hjelper mot:
Generelt: Eukalyptustrærne er opprinnelig viltvoksende i Australia, men mange arter er nå plantet rundt omkring i verden. I land med varmt klima har mange eukalyptusarter ved menneskets hjelp nå fått stor utbredelse. Arten Eucalyptus globosus finnes således spredt i alle tropiske og subtropiske deler av verden, og er bl.a. den vanligste eukalyptusarten i USA. Etter Australia, er Brasil det landet i verden som har flest eukalyptustrær. Ingen eukalyptusarter er hardføre nok til trygt å kunne overvintres utendørs i Norge, men Eucalyptus globosus klarer seg på friland så langt nord som til Sørvest-England. Eukalyptus kan være fine potteplanter mens de er små, men de blir fort for store til å ha innendørs. Eukalyptustrær har den egenskapen av de tørker ut jorda der de vokser. Når de blir plantet i sumpområder der malariamyggen trives, forsvinner vannet som myggen trenger for å formere seg, og dermed blir også myggen borte. Det har derfor vært vanlig å plante eukalyptus i vårmarksområder mange steder i verden hvor man har vært plaget av malaria. Eukalyptusdyrking kan være svært effektivt for å tørrlegge områder og for å gjenreise skog på områder som har vært snaue, men kan også gi problemer. Trærne sprer seg raskt og kan være svært vanskelige å utrydde. Dette har man opplevd bl.a. i Portugal, der store områder som var kledd av opprinnelige treslag er blitt omdannet til eukalyptusskoger. Fra bladene og røttene til eukalyptustrærne skilles det ut stoffer som hemmer andre vekster, slik at skogbunnen under eukalyptustrær blir nærmest steril. I byområder kan røttene ødelegge asfalt, husmurer og nedgravde rørsystemer. Selv om det primært er den eteriske oljen av eukalyptus som anvendes, har treet også hatt annen medisinsk anvendelse. Aboriginerne i Australia har tradisjonelt brukt bladene til omslag på sår, for å bekjempe infeksjoner og lindre muskelsmerter. Bladene har vært ansett som særlig effektive på brannsår, blemmer og insektstikk. Eukalyptus er også brukt i behandlingen av tropesykdommer som malaria, tyfus og kolera. Et avkok av bladene kan brukes til å skremme bort insekter, og som et middel mot innvollsorm. I Afrika anvendes finpulverisert eukalyptusbark som et insektmiddel. I India brukes eukalyptus for å senke feber og forebygge smittsomme sykdommer. Tømmeret fra eukalyptustrærne blir brukt til en rekke formål. Det er resistent mot varme og termitter, og anvendes bl.a. mye i papirindustrien. Eukalyptustrær plantes også for å gi skygge og for å drenere jorda, i tillegg til at blomstene gir honning. Den eteriske oljen, som destilleres av blad og kvister, brukes i medisinen, i aromaterapi, samt til parfyme. Eukalyptusolje brukes ellers til å smaksette godteri, bakverk, iskrem mm. Oljen kan også brukes som flekkfjerner for å ta bort olje og fett. Tradisjonelt er oljen brukt medisinsk ved forkjølelse, feber, slangebitt, revmatisme og muskelsmerter. Den er også blitt anvendt som en luftrenser i badstuer. Eukalyptusolje er en populær ingrediens i farmasøytiske produkter, spesielt i inhalasjonspreparater mot tette neser, forkjølelse, katarr og kronisk bronkitt. Den eteriske oljen av eukalyptus er varmende og uttørkende, og har kraftige antiseptiske egenskaper. Den kan brukes i oljeblandinger til massasje, og i badeoljer. Dessuten er den svært effektiv å bruke til dampinhalasjon. Oljen har en oppfriskende virkning på nervesystemet og kan brukes ved tretthet, dårlig konsentrasjon, hodepine og generell svekkelse. Eukalyptusolje er særlig god mot infeksjoner i luftveiene, for eksempel forkjølelse, influensa, bihulebetennelse, bronkitt, lungebetennelse og hodepine som skyldes tett nese og tette bihuler. Den har evnen til å utvide lungenes bronkioler, og er dessuten slimløsende. Derfor er den fin til inhalasjon ved stor slimproduksjon i luftveiene, og kan også brukes for å behandle astma. Eukalyptus er et godt middel til behandling av revmatisme og leddbetennelser, særlig når man plages av stivhet, og når symptomene blir verre i kalde og fuktige omgivelser. Den betennelseshemmende virkningen bidrar til å få hevelser til å gå ned, og til å lindre muskelsmerter. Eukalyptus virker stimulerende på blodsirkulasjonen og bidrar til å varme opp kalde og stive ledd. Ved revmatiske plager brukes eukalyptusolje i form av kompresser, bad, innsmøring og massasje. Eukalyptusolje er en ingrediens i tigerbalsam og mange andre muskelsalver. Den eteriske oljen av eukalyptus er et kraftig antibiotikum som kan brukes ved infeksjoner i urinveiene eller ved underlivsinfeksjoner, for eksempel når det er mye utflod. Fortynnet olje anvendes da i et sittebad. Oljens antibiotiske egenskaper gjør at den også kan være nyttig ved behandling av hudinfeksjoner og sår, herpes og byller. For å lindre smerte og kløe fra insektstikk, kan oljen påføres direkte på det aktuelle stedet. Oljens sterke, kamferaktig duft kan dessuten hjelpe til å holde insektene unna. Eukalyptus virker også parasittdrepende og kan, gjerne i kombinasjon med andre oljer, brukes for å fjerne lus. Oljen er dessuten sopphemmende, og kan anvendes ved fotsopp og andre soppinfeksjoner. Eukalyptusolje er fin til desinfisering av rom, særlig ved infeksjonssykdommer og smittsomme sykdommer. Psykisk virker eukalyptusolje oppkvikkende og styrkende. Den klarner og stimulerer hjernen, styrker konsentrasjonen og motvirker døsighet. En harpiks kan utvinnes fra eukalyptustreet ved at det lages sår i stammen. Harpiksen inneholder garvestoffer og er en kraftig astringent. Den brukes innvortes ved behandling av diaré og blærebetennelser, utvortes kan den påføres kutt og lignende. I følge elementlæren er eukalyptus varm og tørr, og er i kinesisk medisin knyttet til elementet metall.
|
| < Forrige | Neste > |
|---|